Rune er snuskete

Preferences (⌘,) → Composing → hake på “Automatically complete addresses”. Velg Configure LDAP, og legg til en ny LDAP-tjener (+).

Name: Hva du enn vil
Server: ldap.hig.no
Port: 389
Search Base: dc=hig,dc=no
Scope: Subtree

Tilsvarende ting fungerer utmerket i Thunderbird og Evolution også så klart (der må man gjøre det via adresseboken om jeg ikke husker feil).

Så de rakk det i mai likevel … så vidt.

iTunes Music Store har nå DRM-fri musikk, kalt iTunes Plus (de måtte vel ha en måte å skille mellom DRM og ikke-DRM). Høyere kvalitet på lyden, litt dyrere (10 kroner per sang i stedet for 8), men fortsatt 80kr for et album. Det er som man kanskje vet EMI som er først ute, og av artister som har Plus-versjoner ute på iTunes i dag, finner vi: Ralph Myerz and the Jack Herren Band!

Jeg har CD-en, ellers hadde jeg kjøpt det på iTMS.

Så … for en stund siden disablet jeg Dashboard i Mac OS, og jeg har ikke savnet det ett sekund! Det eneste jeg egentlig har bruk for der er kalkulatoren, og den har man jo tross alt i /Applications også. Med andre ord: Dashboard gir meg ingen ting, og sitter dermed bare og bruker resurser jeg heller kan sløse på å kjøre Quicksilver i stedet. For å disable Dashboard, skriv følgende i Terminal.app:

defaults write com.apple.dashboard mcx-disabled -boolean YES
killall Dock

Man er nødt til å drepe Docken siden Dashboard av en eller annen grunn blir kjørt av den. Det er ikke nødvendig å starte den på nytt, siden Apple mener den er så viktig for deg at Finder sparker den i gang igjen. Dersom du av en eller annen usannssynlig grunn skulle savne Dashboard, kan det enables ved å skrive det samme en gang til, men bytte YES med NO.

Fortell meg: hvem bruker egentlig Dashboard? Og ikke minst: hva bruker man det til?

Så … for en stund tilbake installerte jeg Adobe Reader. Det hender jeg får en PDF som har tegn som ikke vises i Preview.app av en eller annen grunn. Installasjonsprosedyren er forøvrig også ekkel: først laster man ned Adobe Updater, som så laster ned og installerer Adobe Reader. Ikke det vanlige “monter-dmg-og-kopier-til-hvorsomhelst”-opplegget, nei. Det ville jo være helt teit.

Uansett. Hovedproblemet mitt var at jeg under installasjonen valgte å installere en plugin til Safari. Jeg tenkte “hvorfor ikke?” Det er jo ikke sånn at jeg bruker Safari noe nevneverdig uansett. Vel; det viser seg at neste gang jeg skulle forhåndsvise et LaTeX-dokument i TextMate, så dukket det plutselig opp en Adobe-logo som snurret og snurret, men som ikke kom noen vei. Rats! Kompilering og visning av dokumentet er bare for hendig, og teit å ikke ha tilgjengelig.

Etter å ha lest litt i dokumentasjonen til LaTeX-pakken til TextMate, fant jeg ut at dokumentet vises i en WebView fra WebKit-frameworket. WebKit, som er rendringsmotoren til Safari, Apple’s KHTML om du vil, fikser PDFer på følgende måte: Finnes det en plugin som håndterer PDF-filer, ja, så bruker man den. Dersom det ikke gjør det, benytter vi oss av PDF-støtten i Quartz.

Løsningen er mao. ikke verre enn å flytte /Library/Internet Plug-Ins/AdobePDFViewer.plugin til /Library/Internet Plug-Ins/Disabled Plug-Ins/. Problemet var bare å finne ut hvorfor Adobe plutselig dukket opp i TextMate, ettersom det var lenge siden jeg hadde installert Adobe Reader.

Nå blir det mulig å kjøpe musikk fra iTunes Music Store, også for DRM-hatere som meg! Jeg vet dette er så gårsdagens nyhet, men jeg måtte blogge det likevel. Så gjenstår det bare å se hva den norske prisen blir, når i mai det kommer, og hvilke andre selskaper som henger seg på. Forhåpentligvis kommer alle de mindre selskapene som lenge har villet selge uten DRM til å hoppe inn kort etter.

[...] we expect to offer more than half of the songs on iTunes in DRM-free versions by the end of this year.

– Steve Jobs

Søndag er visst dagen å blogge ting, så jeg slår til jeg også:

Den driver riktig nok og laster ned noe greier … men jeg føler likevel at 1.6 GB i virtuelt minne er nok til å faktisk gi brannreven en liten pause. Problemet er vel bare at før den er ferdig med å laste ned det jeg venter på har jeg allerede åpnet et ukjent antall faner igjen …

Så tilbake til noe jeg gidder å skrive noe om … tror jeg. Ettersom jeg skulle holde foredrag i HiGLUG tenkte jeg at det var på tide å realisere en plan jeg har hatt i bakhodet over lengre tid, men som har blitt utsatt gang på gang, ettersom jeg faktisk klarer å leve ganske bra med OS X. Jeg installerte Ubuntu på iBooken min.

Jeg hadde på forhånd reinstallert OS X og partisjonert opp plass til Ubuntu, og alt så bra ut. Installasjonen gikk greit nok: jeg gikk tom for batteri under der en plass, men det gikk fint å starte installasjonen på nytt. Det som ikke gikk så fint var å benytte seg av plassen jeg hadde partisjonert opp. For å si det kort: jeg overskrev deler av partisjonen med OS X på, og endte opp med å være ute av stand til å det opp igjen. Jaja. Godt jeg ikke hadde tatt backup. Enda bedre at jeg har en backup liggende hjemme hos min far. Ikke fullt så bra at det er en ~20GB stor fil. Jaja. Tar det på sikt. Tror det verste som gikk tapt var musikk. Dokumentene jeg ikke hadde andre plasser har jeg ikke bruk for nå.

Back to the case: Ting fungerer for det meste smuud (nok). Suspend og slikt fungerer “ut av boksen”. Knapper for å justere lysstyrke på display, volum og ejecting av cdrom og slikt er også gull. Låsing av skjerm og slikt fungerer akkurat som man forventer at det skal. Etter å ha lekt litt med xmodmap har jeg også mappet om knapper slik at ting er på plasser jeg har blitt vant til å ha dem. I tillegg har jeg gjort det lettere å skrive greske symboler (du vet … αβφ osv) siden det er en del forelesere som liker å bruke dette i undervisningen. I samme slengen måtte jeg så klart mappe ♥ til en tast også.

Unntak: Touchpaden har ikke vært helt venn med meg. Jeg foretrekker tap for klikking, så slipper jeg å bruke knappen. Har ikke fått det til enda. Jeg har høyre- og hjulklikking ved å tappe med henholdsvis to og tre fingre, så hvorfor jeg ikke får tappe med én finger for venstreklikk. Jeg slet også en stund med at jeg ikke hadde to-finger-scrollingen som er i OS X, men det var heldigvis en opsjon til synaptics-driveren som het VertTwoFingerScroll som fikset biffen.

Unntak: wlan er tidvis noe herk. Broadcom fortjener å brenne for å være så teite som de er. Det er et prosjekt som baserer seg på å bruke firmwaren som er tilgjengelig i OS X, men det er ikke helt stabilt akkurat. Kjører f.eks. bare på 11Mb, og ikke 54, som kortet støtter. I tillegg hender det at driveren setter raten ned til 1Mb helt av seg selv og uten grunn. Å koble til wlan er en historie for seg selv. For å ha gode sjanser for at det skal gå må man skrive noe slikt som:

sudo iwconfig eth0 rate 11M
sudo iwconfig eth0 ap any
sudo iwconfig eth0 essid NETTVERKSNAVN
sudo ifup eth0

Trenger sikkert ikke alt, men det er like greit å kjøre hele besvergelsen, så har man hvertfall gjort det. Man har det så klart i et script.

Siden jeg likevel skulle bytte fra ett system til et annet fant jeg ut at jeg skulle prøve en annen vindusbehandler også. Har snust litt på wmii, og ettersom den er relativt lett å scripte i ruby er jeg allerede i gang. Tipper jeg kanskje skriver litt mer om det senere.

Terminal -> Window Settings

Velg Emulation:

• Fjern haken på Escape non-ASCII characters (gir deg bedre æøå, IRC i Terminal.app vil ikke lenger føre til kjeft)
• Frivillig: Option click to position cursor (posisjonering av cursor med musen)

Velg Display:

• Anti-aliasing (for smuudere fonter)
• Tegnsett er heldigvis UTF-8 default.
• Juster evt. skrift-størrelsen.

Velg Color:

• White on black eller noe slikt.

Velg Window:

• Tøm teksten for tittelen. Trenger ikke at det står Terminal der
• Jeg bruker:
  • Active Process Name
  • Dimensions
  • Command Key

Velg Keyboard:

• Bytt oppførselen på Page Up/Down og Shift + (Page Up/Down), dermed taster du Page Up for å sende Page Up til skallet (eller hva du nå har kjørende der) og Shift + Page Up for å scrolle i bufferet.
• Delete key sends backspace (så fungerer backspace når du er koblet til Linux-maskiner også).

Til slutt: Use Settings as Default.

Så vi vet alle at Apple ganske ofte prøver å være teite med oss. iPoden er det f.eks. bare meningen at det skal være mulig å kopiere ting til (samt sletting da). Det er mulig å hente ut musikk ved å tillate diskbruk (som gjør det mulig å browse spilleren gjennom filsystemet). All musikken ligger under den skjulte mappen Music. For å gjøre livet vårt vanskeligere ligger filene under mappene F00 til F16, og med ugjenkjennelige filnavn. Heldigvis finnes det en hel haug mer eller mindre brukbare verktøy som gjør det lettere å finne musikken du vil kopiere ut.

Av disse er iPodDisk blant de bedre (muligens også det beste) jeg har kommet over. iPodDisk monterer iPoden på filsystemet, men i motsetning til den vanlige måten, ligger musikken i de samme «mappene» som på iPoden (Albums, Artists, Genres og så videre). Browsing gjøres på samme måten som på iPoden, og det er så klart mulig å kopiere musikk fra iPoden og til maskinen din. Siden den monterer iPoden på filsystemet er det også mulig å bruke kommandolinjeverktøy for å gjøre ting med musikken, samt bruke Spotlight (via Finder hvertfall) til å søke frem det du vil ha.

Håper jeg klarer å finne tilsvarende verktøy for Windows, siden dette er Mac OS only. Under Linux kan man kopiere ut sangene med både Rhythmbox og Banshee.

Edit: Ser ut som om det kanskje er mulig å få det til likevel, siden programmet egentlig bare starter lighttpd med en modul forfatteren har skrevet selv som tilgjengeliggjør filsystemet via. WebDAV. Både Windows Explorer, Nautilus og Konqueror klarer å montere WebDAV-filsystemer, så det burde være mulig å porte programvaren om man har litt tid til overs.